The Pretender

Jeg valgte musikkvideoen til Foo Fighters 

"the pretender". The Pretender er fra albumet Echoes, Silence, Patience & Grace, som ble utgitt i 2007. Foo Fighters ble started av eks. trommisen i Nirvana Dave Grohl. 

Sangen hører klart til genren Rock, og har som de fleste andre rockesanger, ungdom/unge mennesker som målgruppe. 

Teksten handler selvfølgelig om kjærlighet. Der en prøver å overbevise at kjæresten sin om at han er spesiell. Det vil si at det de to har sammen ikke bare er enda et håpløst forhold, men noe spesielt. Dette er stort sett det gjenngående budskapet gjennom hele sangen. Teksten forteller også om hemmeligheter i et forhold, og jeg antar at det ikke er noe hemmeligheter i dette, og det er derfor det er spesielt. Grunnen til at jeg analyserer det sånn er fordi refrenget starter med: "What if i say i'm not like the others? what if i say i'm not just another one of your games".  

Videoen er regissert av Jezze Peretz som har regissert mange av deres andre musikkvideoer, som blant annet "Long road to ruin". 

Musikkvideoen til The Pretender er en litt alternativ konsertvideo, der alle bandmedlemenne kommer ut fra bak en rød vegg under introen, inni noe som ser ut som en lagerbygning. Ca. under det første refrenget viser en opprørspolitimann seg. Fokuset er mest på ham under hele andre vers, der han blant annet trekker batongen sin. Ved starten av andre refreng roper politimannen, og ca. 20 andre dukker opp. Under hele tredje vers klargjør politimennene seg, men de holder seg på andre siden av en linje på gulvet. På et rolig parti før tredje og siste refreng stormer politimennene mot bandet, og akkurat på trommeslaget som skiller den rolige delen fra refrenget sprekker den røde veggen bak bandet, og det spruter noe som ser ut som vann ut. Vannet strømmer ut under det siste refrenget og avslutningen der Dave Grohl knuser gitaren sin mot bakken.

Jeg mener at teksten og videoen er ganske usammenhengende. Når det i teksten synges om kjærlighet, og det i videoen "kjempes" mot politi, er den eneste tydelige linken at på slutten av hvert refreng synges det "What if i say that i will never surrender".

De eneste vi møter er Bandmedlemmene og ca. 20 opprørspoliti, og det er heller ikke noe spesiellt miljø å skryte av utenom lagerbygningen. 

Det aspektet ved videoen som interesserer meg mest er timingen mellom musikk og video, spesiellt i scenen der veggen/glasset sprekker. Det er også i en viss forstand en gåtefull video, man vet ikke hvorfor politiet angriper bandet osv. så du ender opp med å fundere litt over den til tross for at den ikke virker særlig dyp. 

Jeg kunne ikke finne noen referenser til anne litteratur eller musikk, men jeg la ved linker til både video og tekst over. 

Det er en generellt aggresiv stemning over videoen med politiet og alt. Selvom det ikke direkte vises noe vold, er det tydelig hva som kunne skjedd hvis ikke alt vannet hadde kommet.

Jeg finner ingen åpenbar symbolikk, men jeg kan gripe en tynn tråd ved å påstå at hvis man holder ut lenge nok vil det gå over. Grunnen til dette er fordi bandet gjorde ikke noe mot politimennene, men når de angrep ble de blåst bakover av vannet som brøt igjennom glasset.

Filmingen er stort sett i nør og ultranør filmin i normal-, og froskeperspektiv, men oversiktsbildene er stort sett i fugleperspektiv. Det er ikke så mange av disse oversiktsbildene, og man føler dermed at man mest ser opp på personene i filmen. 

Hvis man ser bort fra versene, mener jeg at videoen støtter teksten. Den er også et veldig bra virkemiddel for lydbildet. Den retter også stor opmerksomhet mot artisten fordi det til syvende og sist er en konsertvideo. 

De som har sett noen musikkvideoer av Foo Fighters før, vet at de i mange tilfeller liker å benytte seg av humor i videoene sine. I denne derimot virker det som om de vil virke ganske rebelske, fordi det eneste man har å gå etter er jo at de blir angrepet av politiet. 

Det understreker også det originale imaget til Foo Fighters, nemlig at de er et rockeband og ikke et boyband. 

Grunnen til at jeg valgte denn sangen/videoen er fordi jeg er en fan av bandet. Første gang jeg hørte denne sangen (jeg hørte den når jeg så musikkvideoen) fikk jeg frysninger, og for meg er det et godt laget stykke musikk hvis lytteren føler det fysisk. 

 

 

Brasil-Norge

Jeg har bare limt inn analysen av "Brasil-Norge":

Innledning

Diktet heter Brasil- Norge, og er skrevet av Lars Saabye Christensen. Det ble utgitt i 1998 i diktsamlingen Passninger.

I diktet fremstiller Christensen Brasil i ett bedre lys enn Norge. Han skriver f. eks: ”hvis Norge er våt sement er Brasil en syngende elv, hvis Norge er lårhøner er Brasil flytende muskler”. Med dette mener han at Norge er underlegne Brasil, men når han skriver: ”den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene den stiger langs sine stammer og rister løs, og legger et helt kontinent i kram skygge” mener han at ”lille” Norge klarer til tross for alle odds å slå Brasil.

Diktet henspiller til det som nå har blitt en legendarisk fotballhendelse, der Norge slo Brasil 2-1.

Temaet i diktet er VM- kampen mellom Norge og Brasil i 1998. Temaet er også alle forskjellene mellom Norge og Brasil.

 

Hoveddel

Diktet er ikke bygd opp etter noe spesielt mønster. Hovedoppbygningen i diktet er at først blir det skrevet en setning om Norge, så en setning om Brasil som beskriver ca. det samme.

Diktet er også delt inn i strofer, men det er ulike lengder på dem. Diktet har ingen fast rim og rytme, du finner også lite eller ingenting av bokstavrim og enderim.

Virkemiddelet gjentakelse brukes i diktet. I diktet sammenlignes Norge og Brasil, og i den første strofen gjentar setningen ”Hvis Norge er… er Brasil…” seg mange ganger.

Vi finner og fullstendige setninger, men det er ikke noen punktum i diktet, så setningene flyter litt over i hverandre. Det er også mange kontraster, og diktet bygger på sammenligninger av Norge og Brasil.

Det er metaforer i diktet, som blant annet: Norge er våt sement, Brasil er en syngende elv osv. Andre språklige bilder er at ”den norske skogen reiser seg og sprenger tregrensene”. Dette kan bety at lille Norge klarte å seire over store og mektige Brasil. Norge vant fotballkampen, og landet reiser seg. Det gjør også publikum, og de klapper og heier.

 

Konklusjon

Diktet handler som sagt om fotballkampen mellom Norge og Brasil, der Norge seiret over Brasil. Og budskapet i det er at selv noe lite og kjedelig kan seire. Fasaden er ikke alt som teller, det bevises i denne fotballkampen. Norge hevet seg over Brasil, selv om dette overrasket mange.

 

Jeg har valgt sangen Know your enemy av bandet Rage Against the Machine. Bandet består av Tom Morello på gitar (spiller i Audioslave nå) , Zach De La Rocha vokal , Tim Commerford på bass (også gått videre til Audioslave) og Brad Wilk på Trommer (også til Audioslave).

Nøkkelordet for tolkning av sangen er "defiance" (motsette seg). Sangen har en generell aggresiv holdning, og prøver å formidle et budskap som går ut på at du ikke må sloss mot feil fiende (noe som ligger i navnet), men også at du må åpne øynene og se på verden rundt deg. Ikke lenger leve i ignoranse.

Med strofer som blant annet: "we don't need the key, we'll brake it", "something must be done. About vengeance, a badge and a gun" og "fight the war, fuck the norm" så vil RATM (forkortelse på Rage Against the Machine) egge mengden til, kanskje ikke opprør, men å demonstrere mot det de mener er feil. Hvis vi ser bort ifra at RATM spiller om en spesiell sak her (Bush regjeringen) kunne det fint vært mulig å henspille denne sangen til andre revolusjoner og lignende. 

For å forstå denne teksten må man først ha visse kunnskaper om politikk, helst Amerikansk og. Også for å få et godt utbytte av sangen er det så og si ett kriterie å iallefall ha sympati for venstresiden av Amerikansk politikk. 

Teksten har visse skildringer, som blant annet "As we move into 92, still in a room without a view" mener de at USA er et mørkt rom uten vinduer, som da hennspeiler til den generelle amerikaners mangel på internasjonal kunnskap. Rim er også ganske ofte brukt.

Selve mønsteret i sangen er ganske kjedelig. Det er først en alternativ intro, som bygger seg opp. Derreter glir det over i et hovedriff/ refreng, og derreter over til en del med veldig lite instrumental, men veldig mye vokal, og til riff/refreng, og derreter vokal, og så riff/refreng etterfulgt av en solo.

En ganske dårlig forklaring, men hvis du er interessert kan du trykke på linken over, og høre etter de veldig tydelige overgangene. 

Musikken og teksten passer ypperlig sammen. Musikken gjennspeiler aggresjonen som blir uttrykt i teksten, og fordobler dermed effekten. 

Å si at denne sangen inneholder sammfunnskritikk, er en underdrivelse. Denne sangen er vel nær grenseland for hvor radikal og revolusjonær en sang(tekst) kan bli.

LYRIKK

Lyrikk er en av hovedsjangrene innen sjønnlitterær diktning. Lyrisk dikting er i motsetning til epikk og drama mer melodiøs skrivning, der mye av fokuset er lagt på flyt i språket og rim. 

Vi mennesker har alltid vært fascinert av rim og finner derfor i de fleste tilfeller et godt dikt mer interessant å høre på enn én god novelle. Lyrikken er kanskje den mest utfordrende sjangeren, det er fordi det å kunne bringe et godt budskap frem ved hjelp av knappe setninger (og i noen tilfeller rim), og allikevel få det til å høres bra ut krever et stort talent. 

Ordet Lyrikk kommer fra det greske ordet "lyra", som er navnet på musikkinstrumentet lyre. Dette var fordi i det gamle hellas var lyrikk sang til lyrespill.

 Jeg har i min tid ikke skrevet, eller lest lyrikk i noen særlig stor grad (annet enn i skolesammenheng). Allikvel beundrer jeg sjangeren i seg selv og de som kan skrive det. 

De lyriske tekstene jeg har størst interesse for er de som har en personlig mening. Lyrikk er i seg selv en ganske følelsesladet måte å skrive på, og dermed blir for meg de beste tekstene de som stammer fra personlig erfaring. 

Jeg har valgt diktet  " Våre små søsken" av Inger Hagerup til å representere mitt syn på lyrikk. Det går som følger: 

VÅRE SMÅ SØSKEN

Vi har en liten søster, vi har en liten bror
som er litt annerledes enn andre barn på jord. 

De kom til denne verden det vanskelige sted
med mindre håndbagasje enn vi er utstyrt med.

Vi har vår eng og åker. Vi har vårt kjøpmannskap.
Og vi beregner livet i vinning og i tap.

  Det er så lett å glemme: Når siste båt skal gå
må alle passasjerer la all bagasje stå.

Inger Hagerup skrev dette diktet til åpningen av Ragna Ringdals daghjem, et daghjem for barn og voksne med Dawns syndrom. 

I diktet skriver hun blant annet "de med mindre håndbagasje enn vi er utstyrt med". Noe som jeg synes er en perfekt måte å beskrive de som er mentalt utfordret. 

måten jeg tålker dette diktet er at håndbagasjen åpenbart er mental kapasitet (beste måten å beskrive det) og "den siste båten" er da når noen dør. Det jeg mener hun legger i det verset er at når alle dør, blir alle like, i den forstand at man ikke tenker mer.

Jeg har visst om dette diktet i en lang stund, men jeg kunne ikke gjenngi det ordrett, dermed søkte jeg det opp på google. 

Selv om diktet i seg selv er veldig enkelt med bare to setninger per vers ligger det så mye i hver av dem, at hun kunne skrevet én side. Nesten på samme måte som med mikronovellene. 

En annen grunn til at jeg valgte dette diktet, er fordi Inger Hagerup var den første lyrikeren jeg visste om. Og fordi jeg simpelten elsket barnesamlingen hennes "Så rart", som var noe jeg har som gode minner fra barndommen min. 

Jeg avslutter med litt grunnleggende klipp og lim fakta om Inger Hagerup:

Inger Hagerup ble født Inger Johanne Halsør den 12. April 1905, og hun døde den 6. Februar 1985. 

Når hun giftet seg med Anders Hagerup i 1931 endret hun navnet til Hagerup, det navn hun senere ble kjent ved. 

Under andre verdenskrig flyktet hun til Sverige, der hun skrev kampdikt som blant annet "Aust- Vågøy", men de klangende strofene "de brente våre hus, og de drepte våre menn".

Hun var svoren ateist og kommunist, og var medlem av Norges kommunistiske parti siden hun var ung.

En av uttalelsene hennes om lyrikken sin var:" Jeg appellerer til det menneskelige i diktene mine, skriver til enkeltmennesket, ikke til politkere og makthavere. Makthavere er det verste jeg vet".

Privat?

Jeg mener at internett har helt klart har åpnet folks privatliv, men allikevel mener jeg at det ikke er farlig. Grunnen til dette er at f. eks: bilder som blir algt ut på Facebook er lagt ut av personen selv, eller venner som var til stede. Dermed kan man fint be om å få fjernet det. Det at man heller ikke kan være anonym på Face øker også sikkerheten. Når det gjelder søkemotorer sånn som Google eller Yahoo, vil jeg si at hvis man først søker på noe, må man forvente alt. Det at noen kanskje setter opp en nettside som er dedikert helt og holdent til mobbing, er dessverre et problem, selvom jeg personlig ikke har hatt noe kontakt med dette. Løsninger på dette kan eventuelt være å kontakte produsenten av disse (dvs. ikke personene som laget den, men firmaet som styrer det), siden de vil ha tilgang til personopplysninger om opphaveren. Dermed kan de stenge siden, eller informere om hvem denne personen er eller lignende.

6

Opg. 1

Jeg synes denne typen novelle kan brukes. Et eksempel i artikkelen i A-magasinet jeg likte veldig godt var:
Hun dekket fremdeles på til begge.
Denne mikronovellen fikk meg til å tenke på en historie med én gang. Selv om det er opplagt hva man først tenker på, vil mulighetene til å variere være enorme. Som jeg sa synes jeg at mikronoveller er en god idé, men jeg tror at man fort kan gå lei. Dette er fordi du vil ikke få noen overraskende vinklinger i historien, noe jeg synes er veldig viktig. Men det er fortsatt like vanskelig, om ikke verre, å skrive en mikronovelle som en vanlig novelle. Så forskjellen på en bra og en god en er fortsatt like stor. Jeg prøvde så godt jeg kunne å skrive min egen, og du får selv bestemme hvor bra det er:
Sjokk. Venting. Uro. Sorg. Lettelse. Savn.

Nynorsk

Jeg er egentlig ikke så fornøyd med resultatet, selvom jeg ser i ettertid at jeg gjorde mange idiotiske feil på noe jeg regner meg selv som ganske opplyst om. Jeg har sunket presis èn karakter fra ungdomsskolen. Dette var strengt tatt noe jeg var forberedt på, men det er allikevel ganske utilfredsstillende. Jeg synes at oppgaven var fin, selvom jeg personlig liker å ha visse retningslinjer som gjør det lettere å finne ut hva jeg vil skrive om.
Selve grammatikken er dårligere enn jeg trodde, og jeg skjønner derfor at jeg må skjerpe meg på det punktet og.
Hvis jeg kan komme med noen personlige synspunkter på hvordan vi lærer nynorsken, må jeg si at jeg selv lærer best ved å lese og skrive tekster, og ikke lese ren grammatikk. Selvom jeg ser at det er viktig.