MITT LIV SOM HUND

Mitt liv som er en svensk film som ble utgitt i 12 Desember 1985. Regisøren er Lasse Hallström og har blitt nominert til 2 Oscar (bl. annet for beste regisør) og 2 andre. Den vant dessuten 13 priser, blant dem en Golden Globe for beste annetspråklige film. 

Filmen er basert på boken ved samme navn, skrevet av Reidar Jönsson. 

Handlingsreferat:

Hovedpersonen i filmen er Ingemar Johansson. Han er en litt merkelig gutt på 10 år som er veldig opptatt av å sette ting i perspektiv. Han og storebroren bor i Stockholm og har et ganske vanskelig liv, der faren "er å laster bananer ved ekvator" og moren beveger seg inn på det siste stadiet av tuberkolose. Ingemar er veldig opptatt av å oppnå morens kjærlighet, noe som ikke er overveldende vellyket med den utslitte moren. Han mimrer ofte om hvordan moren var før, og de stundene hvor han fortalte historier om livet med mye entusiasme, noe som alltid fikk moren til å le. Etter hvert som moren bare blir værre, stenger hun Ingemar mer ut fra sin verden. Ingemar som ikke forstår hvorfor moren ikke vil være med ham lenger prøver enda mer iherdig å få hennes opmerksomhet, dette fører til en rekke episoder som ender med at Ingemar blir sendt til slektningene sine i Småland. Disse gærne bøndene inspirerer den depressive Ingemar til å ta fatt på livet igjen, og han blir snart en glad og så og si normal liten gutt. 

Men når moren blir innlagt på sykehus blir Ingemar sendt tilbake til Stockholm. Etter et par dager på sykehuset dør moren, og Ingemar blir knust. Han blir da sendt for å bo fast i Småland, og etterhvert integreres han i samfunnet deres og får igjen livsgleden tilbake. 

Av de man møter i filmen er kanskje guttejenta Saga den som påvirker Ingemar mest (utenom moren selvfølgelig). Hun er best på fotballaget, men er bekymret over at hennes så vidt antydende bryster skal gjøre det vanskelig for henne å fortsette. Hun er dessuten en dyktig bokser, og hun og Ingemar har flere sparringer på fjøsloftet på gården hennes. 

En annen person som har stor betydning i filmen, er Ingemars barnslige onkel. Han er en ganske ubegavet målvakt for det lokale fotballaget, og en ivrig snekker på sitt private lysthus. Hans musikksmak kan også bli tatt i tvil, der han nesten bare hører på en gammel Povel Ramel slager, som heter "jag kan inte få upp min kokosnött".

Jeg tror at temaet for filmen er perspektiv. Dette er hovedsakelig fordi Ingemar sitt livssyn er"man måste jämföra" eller man må sammenligne. Hvis man ser problemene sine i et annet perspektiv vil man kanskje se at de ikke er så store allikevel.

Det at Ingemar sitt liv var bare sorg, og ble flyttet til et annet sted så han kunne se livet i et annet perspektiv og dermed finne ut at det ikke var så forferdelig allikevel.

Jeg synes at rekkefølgen i filmen er ganske interessant. Selv om det er en ganske vanlig kronologisk rekkefølge, synes jeg det virker som om han forteller enda en av de livlige fortellingene "ür livet" , men denne gangen er filmen fortellingen som han forteller sin døde mor.

Miljøet i filmen varierer fra travelt byliv til stille bygdeliv. Der man også kan se forskjellen på menneskene og deres verdier, dette gjør at Ingemar utvikler i, etter min mening, en positiv retning. 

Det jeg liker ved denne filmen er at det er ingen tydelige stereotyper blant karakterene. Det gjør at filmen byr på overraskelser hele tiden.

Selv om jeg ikke vet hvor realistisk det er, synes jeg likevel det er interresant å se hvordan filmen skildrer den svenske arbeiderklassen på 50-60 tallet.