Retour à la nature

Rousseau var en av de store franske opplysningsfilosofene, og på lik linje de andre store som Voltaire, Montesquieu og Diderot var han svært opptatt av "naturtilstanden", dvs. menneskets samfunn før de inngikk samfunnspakten der individet hadde overført sine rettigheter til samfunnet. I naturtilstanden var mennesket helt fritt fra samfunnets regler og normer, og kunne dermed utvikle seg helt fritt. Det er denne logikken Rousseau bruker når han snakker om barneoppdragelse, der barnet ikke skulle bli påtvunget læring men la seg utvikle fritt.

I naturtilstanden fantes det heller ikke noen eiendomsrett, "grøden er for alle". Mennesket sammarbeider derfor i harmoni fordi ingen har noe å konkurrere om.

Rousseau var en interessant opplysningsfilosof fordi han var preget av en viss romantisk anti- intellektualisme der han ikke er helt og holdent viet til det rasjonelle og intellektuelle ved mennesket, noe som vises ved han i tråd med romantiske tankeganger ser bakover istedenfor fremover.

Det at romantikken skapte et fokus på følelser heller enn fornuft gjorde denne perioden til et direkte motbilde av opplysningstida som fulgte. Det var derfor framgang innen emner som rettigheter og kunst, mens vitenskapen og samfunnsfilosofien sakket bakterut. Tankeganger som kommunisme begynte å springe fram, som til dels var basert på Rousseau og andre som delte hans tanker.

Man ser i "Dovenskap i Regnveir" at Wergeland romantiserer over hardheten til det norske folk, men at han også viser troen på arbeideren og fremskrittet de skaper innen industri. Det at hans oppmerksomhet er viet til den vanlige mannen i gata vitner også om at han var litt forut for sin tid i hans syn på folket. Det ser ut til at han hinter til en forbedring i arbeidsforhold for den vanlige arbeider, noe som ikke vil komme til Norge før på 1900- tallet.

Mange av disse impliseringene kan bare konkluderes med at Wergeland stod for mange tanker og ideer som hørte opplysningstiden til.