Opg. 1
Jeg synes denne typen novelle kan brukes. Et eksempel i artikkelen i A-magasinet jeg likte veldig godt var:
Hun dekket fremdeles på til begge.
Denne mikronovellen fikk meg til å tenke på en historie med én gang. Selv om det er opplagt hva man først tenker på, vil mulighetene til å variere være enorme. Som jeg sa synes jeg at mikronoveller er en god idé, men jeg tror at man fort kan gå lei. Dette er fordi du vil ikke få noen overraskende vinklinger i historien, noe jeg synes er veldig viktig. Men det er fortsatt like vanskelig, om ikke verre, å skrive en mikronovelle som en vanlig novelle. Så forskjellen på en bra og en god en er fortsatt like stor. Jeg prøvde så godt jeg kunne å skrive min egen, og du får selv bestemme hvor bra det er:
Sjokk. Venting. Uro. Sorg. Lettelse. Savn.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Hmm, siden jeg akkurat har sett siste episode av Grey's Anatomy tenker jeg automatisk ulykke, sykehus, venting og lettelse over at alt gikk bra. Hva tenkte du?
Min mikronovelle baserer seg på personlige erfaringer. Det er faktisk mine egne følelser over en periode på 3 år. Da jeg fikk vite at faren min hadde fått kreft.
Legg inn en kommentar