Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.
Gjennom alle tider har språket vært en viktig del av en nasjonalbygging, og av en nasjonalfølelse til et samlet folk. Språkdebatten i Norge har vitnet om dette. På 1800-tallet var de norske myndighetene sterkt enige om at nasjonalfølelsen var noe av det mer viktige, og språket var selvsagt en en påvirkende faktor som spilte stor rolle, både for myndighetene og for det norske folket. Minoriteter ble undertrykket, og samene er et godt eksempel på dette, ettersom de ble tvunget til å benytte seg av det norske språket, og hvor barn av samer måtte være elever ved skoler som kun praktiserte landsmål/riksmålet.

Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.
Språkstriden dreide seg om hvorvidt et språk skulle tilpasses overklassen og borgerskapet, eller generelt det norske folk, inkludert arbeiderklassen og liknende. Nasjonalromantikken og romantikken førte med seg en trend som tidligere hadde regjert i Europa, som mente at det norske folket måtte samles, under en kultur, et språk, en historie og samme tradisjoner.


Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.
Når Asbjørnsen og Moe skrev ned heftet "Norske folkeeventyr", benyttet de seg i hovedsak av det vanlige danske skriftspråket. Disse to herrene, satte igang Wergelands tankesett ut i praksis, og la frem et program for fornorking av det danske skriftspråket. Mange mener at dette hadde mye å si for utviklingen av det norske bokmålet.

Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.
Knud Knudsen var en husmannsson fra Agder, som var den som kom til å kjempe mest for fornorskingen av det danske skriftspråket. Han bodde for det meste i Kristiania, og var lenge ungkar. Han ønsket å reformere dansken, slik som Wergeland ønsket på 1830-tallet.





Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.
Ivar Aasen var en bondesønn fra Sundmøre, og viet hele sitt liv til arbeidet om å endre det norske språket til noe som ble landt landsmålet. Det var en blanding av flere dialekter i hovedsak fra nord- og vestlandet.
Han, som Knudsen, var ungkar store deler av livet og bodde i Kristiania.
Diktere som Aasmund Olvasson Vinje og Arbe Garborg er kjente diktere og forfattere som støttet Aasens arbeid.




Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?
Svensk og dansk mistet fotfestet og samarbeidet mellom de to språkene misket, dette var noe man ikke ønsket skulle skje, og det resulterte i et rettskrivingsmøte i Stockholm i 1969, hvor Knudsen og Aasen var representanter. De var begge ivrige skandivanister.

Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?
Jamnstillingsvedtaket, eller likestillingsvedtaket gikk ut på at landsmål og riksmål skulle bli sidestilt, og dette hadde blant annet stor begydning for elevene som gikk på skolen, fordi dette innebarte at elevene både måtte lære se gå skrive / delvis uttale både riksmål og landsmål.

I 1878 blei det vedtatt at ?Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog?. Kva var grunnane til det?
Dette innebar at lærern ikke skulle lære elevene riksmålet / bokmålet, men elevenes egen dialekt og språk. Grunnene for vedtaket var at det var pedagogisk riktig, avstanden mellom de ulike dialektene var stor, og man ønsket at elevene fikk smake på det lokale språket

DYKKING!!

Passer for dem som:

Liker å oppleve nye ting

Se dyreliv fra nært hold

Liker vann!

Du må kunne:

Beholde roen

Være i ganske god form

Hvis man skal ta lappen er det to store foreninger som er anbefalt: PADI (Professional Association of Diving Instructors) og NAUI (National Association of Underwater Instructors).

Første dykkerlappen man tar innen PADI er Open Water Diver. Med denne lappen kan man dykke ned til 18 meter. Man kan igjen ta Advanced Open Water Diver for halvparten av prisen, man kan med denne dykke ned til 30 meter.

Som en NAUI Scuba Diver kan man i likhet med PADI gå ned til 18 meter, og med Advanced Scuba Diver kan du gå ned til 40.

PADI Open water Diver og NAUI Scuba Diver krever en teoriprøve

som man tar på starten av kurset.

PADI kurset tar 3 dager NAUI tar 4.

Utstyr:

Våt/semitørr/tørr- drakt

Maske med snorkel

Svømmeføtter

BCD (buoyancy control device)

SCUBA (Self-Contained Underwater Breathing Apparatus)

Dykkecomputer (dybdemåler, oksygeninnhold osv.)

Blybelte

http://www.youtube.com/watch?v=LoYKjUfFMNc

Link til NAUI: http://www.naui.org/

Link til PADI: http://www.padi.com/scuba/

Retour à la nature

Rousseau var en av de store franske opplysningsfilosofene, og på lik linje de andre store som Voltaire, Montesquieu og Diderot var han svært opptatt av "naturtilstanden", dvs. menneskets samfunn før de inngikk samfunnspakten der individet hadde overført sine rettigheter til samfunnet. I naturtilstanden var mennesket helt fritt fra samfunnets regler og normer, og kunne dermed utvikle seg helt fritt. Det er denne logikken Rousseau bruker når han snakker om barneoppdragelse, der barnet ikke skulle bli påtvunget læring men la seg utvikle fritt.

I naturtilstanden fantes det heller ikke noen eiendomsrett, "grøden er for alle". Mennesket sammarbeider derfor i harmoni fordi ingen har noe å konkurrere om.

Rousseau var en interessant opplysningsfilosof fordi han var preget av en viss romantisk anti- intellektualisme der han ikke er helt og holdent viet til det rasjonelle og intellektuelle ved mennesket, noe som vises ved han i tråd med romantiske tankeganger ser bakover istedenfor fremover.

Det at romantikken skapte et fokus på følelser heller enn fornuft gjorde denne perioden til et direkte motbilde av opplysningstida som fulgte. Det var derfor framgang innen emner som rettigheter og kunst, mens vitenskapen og samfunnsfilosofien sakket bakterut. Tankeganger som kommunisme begynte å springe fram, som til dels var basert på Rousseau og andre som delte hans tanker.

Man ser i "Dovenskap i Regnveir" at Wergeland romantiserer over hardheten til det norske folk, men at han også viser troen på arbeideren og fremskrittet de skaper innen industri. Det at hans oppmerksomhet er viet til den vanlige mannen i gata vitner også om at han var litt forut for sin tid i hans syn på folket. Det ser ut til at han hinter til en forbedring i arbeidsforhold for den vanlige arbeider, noe som ikke vil komme til Norge før på 1900- tallet.

Mange av disse impliseringene kan bare konkluderes med at Wergeland stod for mange tanker og ideer som hørte opplysningstiden til.

MEG SELV

Meg selv ble skrevet av Henrik Wergeland i 1841 som et svar på uttalelsen om at han "oppirret og i slett lune". Innholdet i diktet går stort sett ut på hvordan han beskriver seg selv som person, for dermed å vise at han slett ikke er en sint eller irritabel person, et slags selvportrett om du vil.

Selve strukturen på diktet er veldig fritt, som kan tolkes som et virkemiddel. Dette er fordi en litt mer strengere struktur ville få han til å fremstå som litt mer konservativ og prippen, noe som da ville gå imot selve budskapet i teksten. Et annet virkemiddel er også hans flittige bruk av assosiasjoner, som også generelt kjennetegner hans dikterstil, som for eksempel "himmelblå og rosenrøde sommerfugler".

For å bygge under påstanden om at han er i godt humør tar han dessuten å sammenligner seg selv med forskjellige naturlige fenomener og ting. Noe som igjen viser hvilken kulturelle tidsalder han lever i.

Disse naturhenvisningene brukes som metaforer for ham selv, som for eksempel i setningen "berøv ikke landskapet for dens brusende bekk" er den brusende bekken en metafor for Wergeland sitt temperament hvis man da tolker det ved hjelp av en annen metafor "blodet hans bruste". Denne setningen er et perfekt eksempel på hvordan Wergeland kommer med et budskap i underbetydningen, ved her å si at de skulle ikke nekte ham å ha et temperament.

Det siste ved denne teksten som jeg legger spesielt merke til er utviklingen i selve diktet, der han først starter å argumentere for hvorfor han ikke er sint. Denne første delen av diktet bruker han et veldig personlig bildebruk som for eksempel katten sin, hans forhold til naturen osv. Men utover i diktet reflekter han rundt større temaer, som mennesket, sjelen og andre filosofiske temaer. På dette kan man se at han at romantikkens temaer som følelser, fantasi og frihet ligger side om side med det gjennomgående romantiske synet om at alt er ett (dette vises ved strofen der han skriver "Der er slektskap mellom sjelen og stjernene")

Alt i alt er alle virkemidlene i denne teksten, med dens løse struktur, flittige brukte metaforer og budskapsendringer et perfekt eksempel på et romantisk dikt.

Matt. 18.20

Tor Åge Bringsværd sin novelle er en ytterst relevant og slagkraftig bit med litteratur, der han tematisk kritiserer alt fra religionstolkning til samfunnskritikk og rasisme. Religionstolkningen spiller riktig nok mye på rasisme, men jeg ble hengende opp i dette rett og slett fordi det er er et interessant lite dilemma som også har opptatt meg: Jesus var fra midtøsten, ergo var han ikke hvit men tvertimot mer svart. Det er denne lille faktabiten som Bringsværd bruker til perfeksjon i novellen sin, som da beleilig nok finner sted i tidlig 1900-talls USA som velkjent nok var preget av visse rasistiske tendenser. Nærmere bestemt omhandler novellen en episode der en svart/ikke hvit mann kommer inn i en kirke under en preken, og siden dette var en utelukkende "hvit" kirke var han ikke velkommen. Han blir dermed kastet på dør og hånet, fengslet og til slutt henrettet på grunnlag av gudsbespottelse, og alt dette foregikk uten at han hadde sagt et ord eller foretatt seg noe. Da bøddelen senere forteller sin kone om hendelsene meddeler han at denne svarte mannen hadde store sår i hendene, "som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem". Dette er da et ganske stort hint til at den svarte var ingen ringere enn Jesus Kristus selv, for min del humret jeg litt over denne ironien, til tross for dens mørke natur. Beskjeden er vel klar nok i det at rasismen deres gjorde dem så blinde at de ikke så personen de drepte, som da viste seg i dette tilfellet å være den allmektiges sønn.

Det som gjør at denne novellen er særdeles bra er virkemidlene Bringsværd bruker; språklig som tematisk. Spesielt de språklige virkemidlene traff meg: det at han ikke ungikk å bruke ord som neger i en moderne tekst og det at menneskene bannet og kalte den svarte for masse "gudsbespåttende" ord i kirken gjorde at hele leseropplevelsen ble annerledes og mer sammenhengende.

Alt i alt mener jeg at novellen oppfylte hensikten sin ved hjelp av gode språklige virkemidler og fordi den er satt i en relevant og realistisk tid og sted.

VINTERLAND

Hisham Zaman er regisøren for denne kortfilmen som ble filmet på 16 dager i en liten nordliggende kommune kalt Målselv i 2006. Premieren var når den åpnet Tromsø filmfestival 17. Januar 2007. 

Den 53 min lange filmen handler om kurderen Renas som har flyttet til Norge. Han har det meste han kan ønske seg; et stort hus, en dugelig jobb og gode venner. Det eneste han mangler er en kone. I motsetning til en venn som også har flyktet til Norge, er Renas fast bestemt på å få seg en muslimsk kone. Han forelsker seg i bildene og stemmen til en kvinne som heter Fermesk, men når hun kommer til Norge viser det seg at hun ikke er like perfekt som han hadde håpet. Hun var heller ikke overveldende imponert over huset, bilen og Renas selv, hun hadde nemlig fått vite at han var veldig rik. Det hele topper se ved at Renas får vite at Fermesk ikke er jomfru.
De to hadde etter dette et falskt og kjølig ekteskap, der det etter hvert blir for mye for Fermesk. Hun prøver å løpe vekk, men blir overtalt en venn av Renas til å bli. Og selvfølgelig blir det en lykkelig slutt. 
Jeg synes det er en ganske rørende historie om å være alene på et fremmed sted, og hvert minutt er gjennomført laget. Bruken av det Norske landskap var nesten nok til å gjøre meg en patriot, men jeg må si at Hisham Zaman har brukt dette litt vel hyppig. Dette gjør for meg at filmen får et intrykk av å ville appelere til det Norske folk litt for sterkt, og man blir for opptatt av å se på naturen til å legge merke til det Amanda belønte skuespillet og ypperlige humor.

Jeg gir denne sjarmerende kortfilmen 4/6 for sin skjønnhet og sin evne til å appelere til andre enn immigranter til Norge.

MITT LIV SOM HUND

Mitt liv som er en svensk film som ble utgitt i 12 Desember 1985. Regisøren er Lasse Hallström og har blitt nominert til 2 Oscar (bl. annet for beste regisør) og 2 andre. Den vant dessuten 13 priser, blant dem en Golden Globe for beste annetspråklige film. 

Filmen er basert på boken ved samme navn, skrevet av Reidar Jönsson. 

Handlingsreferat:

Hovedpersonen i filmen er Ingemar Johansson. Han er en litt merkelig gutt på 10 år som er veldig opptatt av å sette ting i perspektiv. Han og storebroren bor i Stockholm og har et ganske vanskelig liv, der faren "er å laster bananer ved ekvator" og moren beveger seg inn på det siste stadiet av tuberkolose. Ingemar er veldig opptatt av å oppnå morens kjærlighet, noe som ikke er overveldende vellyket med den utslitte moren. Han mimrer ofte om hvordan moren var før, og de stundene hvor han fortalte historier om livet med mye entusiasme, noe som alltid fikk moren til å le. Etter hvert som moren bare blir værre, stenger hun Ingemar mer ut fra sin verden. Ingemar som ikke forstår hvorfor moren ikke vil være med ham lenger prøver enda mer iherdig å få hennes opmerksomhet, dette fører til en rekke episoder som ender med at Ingemar blir sendt til slektningene sine i Småland. Disse gærne bøndene inspirerer den depressive Ingemar til å ta fatt på livet igjen, og han blir snart en glad og så og si normal liten gutt. 

Men når moren blir innlagt på sykehus blir Ingemar sendt tilbake til Stockholm. Etter et par dager på sykehuset dør moren, og Ingemar blir knust. Han blir da sendt for å bo fast i Småland, og etterhvert integreres han i samfunnet deres og får igjen livsgleden tilbake. 

Av de man møter i filmen er kanskje guttejenta Saga den som påvirker Ingemar mest (utenom moren selvfølgelig). Hun er best på fotballaget, men er bekymret over at hennes så vidt antydende bryster skal gjøre det vanskelig for henne å fortsette. Hun er dessuten en dyktig bokser, og hun og Ingemar har flere sparringer på fjøsloftet på gården hennes. 

En annen person som har stor betydning i filmen, er Ingemars barnslige onkel. Han er en ganske ubegavet målvakt for det lokale fotballaget, og en ivrig snekker på sitt private lysthus. Hans musikksmak kan også bli tatt i tvil, der han nesten bare hører på en gammel Povel Ramel slager, som heter "jag kan inte få upp min kokosnött".

Jeg tror at temaet for filmen er perspektiv. Dette er hovedsakelig fordi Ingemar sitt livssyn er"man måste jämföra" eller man må sammenligne. Hvis man ser problemene sine i et annet perspektiv vil man kanskje se at de ikke er så store allikevel.

Det at Ingemar sitt liv var bare sorg, og ble flyttet til et annet sted så han kunne se livet i et annet perspektiv og dermed finne ut at det ikke var så forferdelig allikevel.

Jeg synes at rekkefølgen i filmen er ganske interessant. Selv om det er en ganske vanlig kronologisk rekkefølge, synes jeg det virker som om han forteller enda en av de livlige fortellingene "ür livet" , men denne gangen er filmen fortellingen som han forteller sin døde mor.

Miljøet i filmen varierer fra travelt byliv til stille bygdeliv. Der man også kan se forskjellen på menneskene og deres verdier, dette gjør at Ingemar utvikler i, etter min mening, en positiv retning. 

Det jeg liker ved denne filmen er at det er ingen tydelige stereotyper blant karakterene. Det gjør at filmen byr på overraskelser hele tiden.

Selv om jeg ikke vet hvor realistisk det er, synes jeg likevel det er interresant å se hvordan filmen skildrer den svenske arbeiderklassen på 50-60 tallet.